Tankekart hjelper en gjennom pensum

Eksamenslisten er ferdigskrevet – men ikke ferdiglest. 1000 sider skal ikke bare blas igjennom, men kunnes – og fordøyes. Datoen til eksamensdagen kommer med stormskritt, og bryr seg ikke noe om at dette er årstiden hvor det ikke stormer mer, men løvet er lysegrønt og gresset legger seg mykt mot bleke kropper i botanisk hage og det eneste mange ønsker å ha i hodet i disse dager er den lave summingen av humla i blomsterengen. Og jeg ønsker ærlig talt å la humla suse noen uker til!

Vår eller ikke vår, pensumsidene skal fortæres. For meg betyr det at jeg må sorteres artiklene på en eller annen måte slik at jeg skal kunne huske dem og at de skal gi mening. Jeg lengter etter å se dem i en større sammenheng enn bare mellom permene de befinner seg i. Og aller mest trenger jeg å tenke selv. Tankekart har derfor alltid vært et av mine nyttigste redskaper i eksamensforberedelser.  Det som blir nytt for meg, er at jeg nå skal lage tankekartene på datamaskinene. Det har to klare fordeler. Jeg får muligheten til å stadig flytte på det jeg har skrevet og redigere kartene så mange ganger jeg ønsker. Den andre fordelen er at jeg kan publisere dem på nettet om jeg skulle ønske det.  Jeg bruker Mind42 som du finner her Mind42

Pensumlisten finner du her. pensumliste-formidling-og-forleggeri

*******

Etter noen timer med parallelljobbing med pensum og tankekart, finner jeg fort ut at Mind42 er altfor statisk og stivbent å jobbe med. Jeg har byttet raskt til Freebrain hvor jeg kan streke slik jeg pleier å gjøre for hånd. Roland Barthes, Pierre Bourdieu, Michel Foucault og den litt mer ukjente for meg, Mark Poster, kommer på plass på samme kart.  Mens jeg leker meg med disse store giantiske mesterne, så slår det meg at dersom man som forfatter makter å skrive en god artikkel eller kapittel i en bok, så kan den inkluderes i stadig nye bøker. Ikke et eneste sted i The Book History Reader blir det oppgitt opprinnelsesåret for tekstene. De fremstår som “ferskvare” anno 2006 til stor ergrelse for meg, og kanskje til stor villfarelse for unge lesere som ikke var født da de store herrer grep pennen. På den andre siden kan man si at det er kanskje like greit at opprinnelsesåret ikke er oppgitt. De er som kjøpekakene på butikken, de er proppet fulle av evigvarende stoffer og varer og varer- og varer litt til. De store endringene som herremennene spådde før de unge var født, har nemlig ikke oppstått ennå. Roland Barthes skrev et varsko om at forfatteren er død, Michel Foucault problematiserte Barthes påstand ved å stille det retoriske spørsmålet: Hva er en forfatter? Pierre Bourdieu på sin side konsenterer seg om spørsmålet om kulturell produksjon, mens Mark Poster tar utgangspunkt i Barthes og Foucaults tidligere nevnte tekster og skriver om “The digital subject and Cultural Theory” som ikke oppgis er fra boka hans “What’s the Matter with the Internet”.

Jeg for min del synes at internett er helt glimrende. Det var nettopp der jeg oppdaget at Posters artikkel ikke var ferskvare. Og alt dette tenker jeg mens jeg spinner nye tråder på tankekartet slik at det snart ligner på et edderkoppnett – ikke ulikt internett.  Freebrain kan du laste ned her FreeBrain