Forlagenes krav om prosjektbeskrivelse

Det er pussig at jeg har en klokketro på at jeg kan skrive en god bok som kommer til å bli utgitt, men famler litt i forhold til å skrive en god prosjektbeskrivelse som skal sendes til forlaget. I en rekke måneder nå har jeg trodd at jeg skal skrive en praktbok om lydskulpturen Stream Nest, og jeg har hatt en rekke tanker på hvordan den kan best presenteres for et forlag. Prosjektet har vært vurdert som (for) smalt av et stort forlag, og som (for) kostbart av et bittelite forlag - men som stort og vidtomfattende av meg som faktisk skal føre boka i pennen og legge ned ubetalte timer, tankevirksomhet og en fintfølende teft for hva som skal med og hva som bør utelates.

Uforutsette hendelser oppsto med den følge at jeg har lagt Stream Nest-bokprosjektet bort for en stund eller lenger enn så. Fra den ene dagen til den andre skulle jeg finne meg et nytt bokprosjekt, og da ble følgende spørsmål sentrale : hva brenner jeg for - hva har jeg faglige kompetanse å skrive om - hvilken bok mener forlag det er behov for. Jeg mente at det var viktig å finne sammenfallende svar på de tre spørsmålene.  Fagfeltet mitt er arbeidsmiljø og innenfor dette feltet er det flere temaer som jeg brenner for. Jeg har også et inntrykk av hvilke bøker som ikke er utgitt og som “mangler” i forlagenes porteføljer. Kinderegg-bokidéen var med andre ord innenfor rekkevidde. Jeg skrev en epost til to redaktører i et forlag hvor jeg fortalte dem at jeg var i ferd med å bytte bokprosjekt og tilbød dem å skrive en arbeidsmiljøbok for dem dersom de var raske. Jeg fikk svar umiddelbart og møte ble avtalt. På møtet presenterte jeg boken muntlig og intensjonsavtale ble inngått.  Om noen dager skal jeg sende over prosjektbeskrivelse. Jeg skrev et referat fra møtet med forlaget som inkluderte alt hva jeg husket fra min egen presentasjon og redaktørenes innspill. Referatet vil bli utgangspunktet for min prosjektbeskrivelse.

Jeg vil også ta utgangspunkt i forlagets egne krav til prosjektbeskrivelsen som jeg finner på nettet. Jo mer jeg leser, jo mer blir jeg beroliget. Setninger som “Beskrivelsen trenger verken å være lang, veldokumentert eller fullstendig” gjør godt å lese. Jeg ser for meg forlagsmennesker med milde øyne og godlynte sinn. På nettet ligger også en liste med momenter som de råder at kommende forfattere tar med i beskrivelsen: Hva skal boken handle om, hvilket omfang skal den ha, hva slags bok skal jeg skrive og til hvilken målgruppe? Finnes det lignende bøker fra før av? Hvilket tidsperspektiv har jeg, hvilken faglig bakgrunn har jeg og har jeg noe skriveerfaring? Jeg beholder bildet av vennligsinnete forlagsfolk på netthinnen, mens jeg starter med beskrivelsen. I bakhodet har jeg også bildet av damen jeg hilste på i møtet. Hun hadde et fast håndtrykk og sa at det var henne som kom til å lese korrektur på manuset mitt. Jeg smiler ved tanken at ingen på møtet syntes det var noe minste rart at jeg har en tendens til å strø kommaer utover tekstene mine som en raus fe drysser englestøv. Nina kommer til å feie opp etter meg.  Prestasjonsangsten har nå blitt omgjort til iver og glød og en passe mengde selvtillit.