Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Kjønnsforsker Wencke Mühleisen mener at fagspråket forringer innsikten, mens det skjønnlitterære språket er det mest vitenskapelige vi har. Nå som Mühleisen har skrevet sin første skjønnlitterære bok, ønsker hun å bruke en blandingsform i akademiske tekster.

Dette er i tråd med hva vi lærer på masterstudiet i faglitterær skriving, om ikke så spissformulert. Jeg tviler på om påstanden om at det skjønnlitterære språket er mer vitenskapelig enn fagspråket holder. Det handler kanskje mer om å nå inn til leseren.

Vi har lært å bruke blant annet elementer fra eventyr og andre skjønnlitterære grep i fagtekst. Jeg har stor sans for blandingssjangeren. Sjangeren er ikke bare morsommere å skrive, jeg mener også at humanistiske fag blir best formidlet på den måten.

Skjønn det, den som kan!

Les mer i Klassekampens papirutgave 20. januar 2010 om om Mühleisens erfaringer med språk

 Kjerringa mot strømmen? Hvorfor ikke gla’laks motstrøms? (Ingunn Eriksen)

Å se de store linjene i små utsnitt av virkeligheten er en kunst. Christine Istad behersker denne kunsten til de grader. Det fikk vi i Oslo Kameraklubb gleden av å oppleve på medlemsmøtet 1. desember i år. For meg var dette første møte med både billedkunstneren og med klubben. Fotografiene til Christine, er slik jeg opplever dem, både minimalistiske og detaljrike. De rette linjene skaper rom i dobbelt betydning. Lag på lag av rom. Farge og lyd skaper bevegelse i de stilistiske, maleriske bildene. Christine ønsker jeg å følge videre som inspirasjonskilde i mine amatørmessige forsøk på se form og farge, linjer og tolkningsrom i virkelighetens mangfoldige innhold.

Mer om Christine Istad finner du på  http://www.christine-istad.no/

Det har vært lite å lese på denne bloggen de siste månedene. Nå tar jeg ferie og kommer sterkere tilbake til høsten. Hovedfokus vil da vil være betraktninger om intervjumetodikk i forbindelse med teoridelen masteroppgave.

Oppskrift

  1. Ta et stykke land og okkuper det.
  2. Innsnevre det okkuperte landet med en 8 meter høy mur. Pass på at muren skiller folket fra sine vannkilder og dyrket mark. Hold deretter det okkuperte landet hermetisk lukket.
  3. Frata det okkuperte folket strøm, vann og mat.
  4. Dersom det fremkommer protester fra verdenssamfunnet, lukk ørene.
  5. Ta F-16 fly å bombarder det okkuperte folket. Dette kan gjerne gjøres ved feiringen av Jesus fødsel.
  6. Avslutt det hele med en god porsjon retorikk. Følg gjerne foreslåtte rekkefølge:
  • Det okkuperte folket motsetter seg okkupasjonen! Vi er nødt til å reagere mot motstanden!
  • Motstandsfolket har som målsetting å drepe våre barn!
  • Det er motstandsfolket som har skylden for at deres egne barn i det okkuperte landet blir drept av våre bomber. Det er nemlig de som gjemmer hjemmelagde raketter i landet som vi nå har gjort til verdens mest trangbodde plett.
  • Hva ville Norge ha sagt dersom Oslo ble bombardert av raketter dag etter dag?! Ville de ikke ha ønsket en slutt på det?

 

foto-kuwait2tv  Ett av de mange barna i det okkuperte landet som motstandsfolket ikke bryr seg om blir drept i følge pålitelige kilde.

Foto av ett av de mange barna som uheldigvis blir drept fordi motstandsfolket ikke bryr seg om at barna deres blir bombet.  Alt dette i følge pålitelig kilde på høyt nivå i et land som følger oppskriften.

himmelrødDET KAN IKKE VÆRE MENINGEN AT VI MENNESKER SKAL BEGRENSE OSS TIL Å SE EN SAK KUN I ET SORT/HVITT PERSPEKTIV, NÅR ØYET OG HJERNEN OPPFATTER TI MILLIONER FARGENYANSER.

Ingunn Eriksen

Alt for raskt svinner ferieminner, og studiets harde realiteter er her på nytt. I høst blir studentene som har gjort unna modulene på masterstudiet, hengende litt i lufta. Undervisningen er knapp, kravene store. Mange av oss har bokprosjekter og bokprosjektene blir en del av masteroppgavene. Vi er det første kullet, slik at vi har ingen til å vise vei. I høst har vi har to mål vi sikter oss inn mot: Å skrive en masterbesvarelse som skal tilfredsstille høgskolens krav, og skrive et bokmanus som forlaget er fornøyd med. Forlaget jeg har intensjonsavtale med, har allerede tatt opp de gule og røde kortene opp fra lomma. Boka må få mer “substans”, klages det. Vi må få til en ekstern finansiering av boka. bedyres det. Dette er en del av spillet, smiles det når jeg protesterer på at forlaget gir så raskt inntrykk av at de er rede til å blåse i fløyta.

Jeg kan ikke annet enn å fortsette arbeidet. Arbeidsmiljøbok skal det bli. De første intervjuene er i gang, og det er herlig! Jeg har mange baller i lufta nå, sier jeg til forlaget. Flere kan jeg ikke ha. Ting tar tid, som vi sier på arbeidsmiljøspråket.

Og det er opplagt bedre å ha en ball i hånden, og noen i lufta enn ti på taket!

 Foto: Ingunn Eriksen

Da leser man selvfølgelig bøker fra det litterære miljøet, humrer over Blindern-miljøet, over hoyen (småkåte) professorer som blir blendet av vakre studiner som de er veiledere for. Francis Meyers lidenskap er en slik bok.

Henrik H. Langeland har på nytt lykkes i å skrive en underholdende roman med en rekke snedige skrivetekniske grep. Les hele anmeldelsen her: Francis Meyers lidenskap 

Sommerferie!

Foto: Ingunn Eriksen

Muntlig og mappeeksamen er vel og godt overstått, så nå tar jeg meg en liten ferie fra denne siden her og tar virker innover meg at dette er årstiden for blomster og bier. Takk til dere som har vært regelmessig innom og fulgt meg på veien. En riktig god sommer!

Selv når vi ikke står den avdøde nær, så møter vi pårørendes smerte og kjenner på sterke følelser av avmakt, fortvilelse og uro. For en tid tilbake ble jeg selv rystet av et slikt livsavbrudd. Min bearbeidelse startet med å skrive et brev til den ukjente. I underkant av 550 mennesker tar selvmord i Norge hvert år, men tallet har vært høyere tidligere. Handlingsplaner for selvmordsforebyggende tiltak er trolig en årsak til nedgangen, men mye kan fremdeles gjøres. Mer fakta finner du på  http://www.med.uio.no/ipsy/ssff/

Om du ønsker å lese mitt brev så kan du lese det her: Ord til en ukjent

 

Eldre innlegg »